Selv om man er sosialklient, under offentlig gjeldsordning eller har trekk i lønn eller trygd har man alltid krav på å beholde et minimum av sin inntekt til å dekke nødvendig livsopphold til seg og sin familie som man har forsørgeransvar for. Det samme gjelder for personer som er under konkursbehandling eller det foreligger andre forhold som gir grunnlag for å begrense tilgangen til egen inntekt. Det man trenger til livsopphold bergenes ut i fra forhåndsbestemte satser som betegnes som livsoppholdssatser.
Livsoppholdssatser som har vært benyttet i forhold til påleggstrekk eller utleggstrekk i lønnen har vært forskjellige fra de forskjellige namsmenn, statens innkrevningssentral, kemnerkontorene og andre instanser gjennom årenes løp. Dette har ført til at bosted har vært avgjørende for mange personer hvor det er nedlagt trekk i lønn eller trygd i forhold til hvor mye de har fått beholde av sin inntekt til nødvendig livsopphold. Det har heller ikke vært noe logisk sammenheng i forhold til de forskjellige satsene som har vært benyttet og kostnadsnivået på det aktuelle bostedet. Sagt med andre ord så har det vært litt "fingeren i luften" i forhold til hva skyldner har krav på å beholde til nødvendig bolig og livsopphold.
På bakgrunn av ovenstående har mange instanser over flere år jobbet for at det skal innføres felles livsoppholdssatser ved gjeldsordning og utleggstrekk uavhengig av hvor man bor i landet og uavhengig av hvilken innstans som nedlegger utleggstrekk. Den 13.6.2014. førte dette arbeidet endelig frem og regjeringen la frem ny forskrift som var gjeldende fra 1.juli 2014 for å gi en nasjonal samordning av satser til livsopphold ved gjeldsordning og utleggstrekk etter denne dato. Dette var et viktig steg for rettsikkerheten til enkeltindividene i Norge som tidligere i stor grad måtte forholde seg til de lokale trekkinstansene, gjerne små lensmannskontor, sin individuelle vurderinger av hva som var nødvendige midler til livsopphold.
Det som er nytt er at det er fastsatt felles livsoppholdssatser for hele landet som skal brukes som et utgangspunkt for beregningen av hva skyldner skal beholde til å sikre tilstrekkelig med midler til bolig og livsopphold til seg selv og sin familie som denne forsørger. Selv om det er fastsatt satser så er disse et utgangspunkt som fortsatt kan fravikes. Det er imidlertid i forskriftens § 2 bestemt at fravikelse av satsene skal begrunnes. Det skal relativt tungtveiende grunner for å fravike dem, spesielt i skyldners disfavør.
Et eksempel som kan være tilstrekkelig grunnlag for å bruke lavere satser er dersom skyldner har bosatt seg i et lavkostland hvor denne lever på trygdeytelser fra Norge og samtidig vil leve et atskillig mer romslig økonomisk liv enn denne ville gjort her hjemme og i forhold til lokale forhold i landet denne personen har bosatt seg. Dette kan imidlertid være problematisk da det er lett for namsmyndighetene, eller andre instanser som har hjemmel til å nedlegge trekk i lønn, å forholde seg til uriktige eller ufullstendige data vedrørende levekostnadene i de forskjellige landene.
På den andre siden kan forhold som ekstra høye utgifter til medisiner eller lignende være typiske utgifter som kan gi grunnlag for at det legges noe høyere satser til grunn en det som er fastsatt i forskrift. Andre forhold kan være at skyldner er helt avhengig av bil til komme seg på jobb og eller holde på en jobb så kan det vurderes om bilkostnader skal tas med. Det er i slike vurderinger vesentlig at det også for kreditorene normalt vil være mer gunstig at skyldner kan beholde sin jobb og inntekt for at kreditor/ kreditorene skal få raskest og høyest mulig trekk i skyldners lønn.
Det er skyldner selv som velger hvordan midlene til livsopphold disponeres. Ved utleggstrekk har det har ingenting å si om skyldner velger å skaffe seg ny gjeld, men ved gjeldsordning kan det føre til problemer dersom konsekvensen av dette blir nye gjeldsposter.
Selv om midlene som er avsatt til livsopphold spilles bort på norsk nettcasino eller på annet måte disponeres ufornuftig, så har det ikke noen direkte betydning. Det betyr ikke at det er et fornuftig valg å bruke pengene på nye norske casino fremfor nødvendige utgifter i hverdagen, men svært forsiktig spilling kan selv personer med gjeldsproblemer tillate seg, dersom de ikke har en tilbørlighet til spilleproblemer.
Det er jo også mulig å øve seg på casino online i Norge ved å spille på nettsteder som tilbyr gratis prøvespill før du er komfortabel med å spille for ekte penger. Det er mange norske casinoer på nett hvor du kan spille for både ekte penger og lekepenger. Hvorfor ikke leke millionær for en dag og spille stort med lekepenger uten noe risiko?
Det er jo utvilsomt at for enkelte så hører gjeldsproblemer sammen med et spilleproblem, men for de aller fleste så er det liten eller ingen sammenheng mellom dette. Spill på nettet er noe som kan være en grei avkobling for mange, selv om de sliter med mye gjeld. Det er imidlertid viktig i slike tilfeller å begrense spillingen til små beløp og velge de gode nettcasinoene som ikke presser på for å få deg til å spille mer enn det du har råd til å tape.
Vær spesielt oppmerksom på at livsoppholdssatsene for gjeldsordning og utleggstrekk gjelder kun for dette. Vi opplever jevnlig at satsene forveksles med livsoppholdssatser for sosialstønader som er enda lavere. Hvorfor satsene er forskjellige kan det selvsagt stilles spørsmål med, all den tid begge deler er ment til å dekke kun nødvendig livsopphold, men noe av grunnen er nok at det forventes at sosialstønad skal være en er kortvarig løsning enn gjeldsordning og omfattende gjeldsproblemer. Uansett er det nok ikke denne delen av livsfasen som det er mest fornuftig å lete etter nye online casinoer, selv om det er et fristende alternativ. Utsett dette heller til din økonomiske situasjon har bedret seg noe, i hvert fall bør det begrenses til helt symbolsk spilling.